onsdag 9. september 2009

Besøk på Aure og Tustna

Tirsdagen kjørte jeg tidlig om morgenen for å dra ut til Aure og Tustna for å besøke noen lokale FrPere og delta på flere arrangementer den dagen. Og dette var en av de mest informative, nyttige og rørende besøkene jeg har deltatt på denne valgkampen, noe jeg er veldig glad for at de gav meg anledning til.

Vi begynte dagen med stand på en lokalbutikk, hvor vi fikk snakket litt med de lokale, delt ut litt brosjyrer og vist oss litt frem. Fikk beskjed om at nesten ingen av dem stemte oss, men var veldig interessant å diskutere litt generelt om valgdeltakelse, ungdom og politikk med dem! Etterpå dro vi videre til Aure rehabiliteringssenter. Et meget interessant og rørende møte. De er et ektepar som har startet opp en slikt senter med det ønske om å klare å hjelpe flere mennesker ut i arbeid og til å få det bedre med seg selv. De har enormt gode resultater å vise til, myyye bedre enn etter NAVs liknende programmer. Men resultater er ikke det viktigste, det viktigste er at private ikke skal få drive med slik, da de ikke har varme nok hender. Ekteparet hadde jobbet på minus siden oppstart, og han måtte jobbe ved siden av for å få hjulene til å gå rundt. Kona hadde ikke tatt ut lønn. De må kjempe hvert eneste år for å få støtte og midler fra NAV på den ene siden, og helseregionen på den andre. Siden de representerer et privat tilbud er det ekstremt vanskelig å få støtte, noe de virkelig har fått kjenne på kroppen. Det var virkelig provoserende å høre om hvordan de hadde blitt behandlet av det offentlige, og høre hvor ille det faktisk er. Høre hvordan en, unnskyld språket, driter i hvilke resultat en har og hvor mange mennesker som faktisk får hjelp, så lenge flest mulig går gjennom de offentlige programmene. Høre hvordan de, som to mennesker med et brennende engasjement, ønsket å hjelpe flere, ønsket å styrke folks selvtilligg og forbedre livskvaliteten, heller blir omtalt av de rødgrønne som "private bedrifter som bare er ute etter profitt". Høre hvordan de på grunn av sitt oppriktige ønske om hjelpe folk oppgir privat økonomi for å klare det... Dette viste meg hvor utrolig feil systemet er i dag, hvor det viktigste er at det er drevet av det offentlige, ikke om tilbudet faktisk hjelper. Jeg blir provosert...

Også tilstede under møtet her var en av brukerne der. Hun fortalte sin livshistorie, som var meget gripende. Jeg skal ikke her gå inn på detaljene, men kan si at der så vi et eksempel på et menneske som har vært kasteball i systemet i 6 år, aldri blitt sett eller hørt bare pushet gjennom alle program, og som stod på randen til å gi opp alt. Ved hell endte hun opp på senteret som har snudd hele hennes liv, fått henne p åbena igjen, styrket selvtillitten og gitt henne livsgnisten tilbake. Det forteller meg at det nytter. Det forteller meg at vi må tørre satse på andre områder enn bare den offentlige-standardiserte tilbudet. Det forteller meg at det er verdt å bruke penger, at å redde et menneskeliv er verdt mer enn noe annet.

Etter besøket her dro vi videre til Tjeldbergodden for å få en oversikt over annlegget, hva de produserer og arbeider med her, samt høre om planene de har for bygging av et jernverk her. Fikk også se det mobile gasskraftverket, og lært litt om hvordan denne fungerer. I etterkant av møtet diskuterte vi det med dagens kvoteordning, der bedrifter etablert før en viss satt dato får frikvoter, mens andre må betale for dem. En konkurransevridning av dimensjoner spør du meg. Videre diskuterte vi de forhandlingene som er i gang på området nå, hvor en forsøker å få likt system over hele EU. Jeg har mine tvil, men krysser fingrene og håper vi i Norge skal få like gode vilkår for næringslivet som i resten av Europa, slik at vi faktisk har muligheten til å delta som konkurransedyktige på markedet! Jernverket er i planlegging, og to svenske aktører ønsker å gå tungt inn i prosjektet for å få det realisert. Prosjektet er under behandling på Stortinget, og det store spørsmålet er jo om det vil gå gjennom. Ble intervjuet at lokalavisa her, hvor jeg la vekt på den store fordelen med å faktisk få et slikt prosjekt hit. Det vil bety enormt mye for lokalsamfunnet her, og generere opp til hundre nye arbeidsplasser. Samtidig gir en slik satsing ringvirkninger for hele området, og igjen være med på å bidra til en forsterkning av industrifylket vårt Møre og Romsdal! Kommer til å følge dette prosjektet videre!

Til sist dro vi til et kjøpesenter og delte ut brosjyrer her. Fikk snakket med mange mennesker, og de fleste var positive og hyggelige til oss! Ble også stående i en lengre samtale med en dame her, noe jeg fant veldig givende. Hun hadde nemlig nær erfaring fra familien med rus, depresjoner og liknende, og hadde virkelig opplevd hvordan helsesystemet, rusomsorgen og psykiatrien svikter her i landet. Det var trist å høre det hun hadde gått gjennom som pårørende, og jeg ble sint inni meg når det, nok en gang, gikk opp for meg hvor mange som faktisk faller utenfor dagens system. FrP blir ofte kalt et syteparti, at vi liksom svartmaler situasjonen. Jeg ønsker ikke svartmale situasjonen, jeg mener vi har veldig mye positivt i samfunnet vårt, og flere deler er jeg meget stolt over! Men vi kan ikke da lene oss tilbake og si oss fornøyde, vi må alltid ha ønske om å forbedre hverdagen til folk. Samtidig er det lett for oss som er friske både til beins og til sinns å si at alt er bra... Det er de 270.000 menneskene i helsekø som blir rammet, de 12.000 nye fattige vi har, og de eldre som ikke får den pleien de trenger. Men disse skjebnene glemmes. Disse vil ikke folk og politikerne tenke på. Men vi i FrP nekter lukke øynene for disse, for det er jo nettopp disse samfunnet har som ansvar å hjelpe! Jeg følte jeg fikk frem mye av vår politikk på området til henne, og håper hun ser at vår politikk vil forbedre både hennes og de rundt henne sin situasjon :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar