fredag 11. desember 2009

Talen

Selve innholdet i talen var for meg overraskende. Og svært positivt overraskende! Han kunne valgt å kjøre en trygg og sikker linje, en linje ydmyk for skeptikernes kritiske tunger i forbindelse med tildelingen av prisen til han. Han kunne kjørt på med store ord som change, hope and peace og kommet unna med det. Men det gjorde han ikke. Han holdt en tale ulik hans forgjengere og valgte å kjøre en tale som utfordret folks oppfatning.


Krig er ikke svart-hvitt. Det handler ikke om å være for eller i mot krig. Det handler om å evne til å se realiteten i dagens situasjon, ha et dogmatisk syn på hva som faktisk skjer og gjøre sine handlinger ut i fra hva som passer best ut i fra det. En kan ikke bare sitte vente på at fred kommer av seg selv, en trenger kjempe for å få og bevare den. Som President Obama sa; vi vant ikke 2. verdenskrig ved å håpe på fred. Vi måtte kjempe for den.


"...that war is sometimes necessary, and war is at some level an expression of human feelings. Concretely, we must direct our effort to the task that President Kennedy called for long ago. "Let us focus," he said, "on a more practical, more attainable peace, based not on a sudden revolution in human nature but on a gradual evolution in human institutions."


Jeg hadde sett for meg en litt ydmyk President, som kun dager før mottakelsen av fredsprisen har beordret 30.000 nye amerikanske tropper til Afghanistan. Men han overrasket meg. Han inntok korrekt rollen som Commander in Chief og snakket om et lands rett til å forsvare seg og hvordan en av og til må bruke krig som virkemiddel for å oppnå fred. En presentasjon av den virkeligheten vi faktisk lever i i dag. Aktivister "mot krig", som for eksempel SV, sier vi må ha dialog i stedet, snakke terroristene fra å bombe andre og uskyldige mennesker. Jeg beundrer dem for deres evne til å tenke positivt, men det nytter ikke å ha et så naivt verdensbilde når en skal styre landet. En kan ikke tro at å ta flyet ned til Afghanistan og be de stoppe terror faktisk vil føre til at de gjør det. "Freedom don't come free" synger Toby Keith og legger vekt på at vi som frie mennesker i et fritt land må sette pris på de soldatene som er ute og kjemper for å opprettholde denne friheten vi er så priviligert å ha.


Videre la President Obama vekt på en viktig ting, et moment Fremskrittspartiet har vært opptatt av lenge i sin utenrikspolitikk. Nemlig det sosiale og menneskelige ansvaret vi har for de rundt oss, også de i andre land. Vi kan ikke bare lukke øynene for den brutaliteten og de alvorlige krenkelser på menneskes verdighet og rettigheter rundt om i verden. Vi har som medmennesker plikt til å gripe inn når andres rettigheter blir brutt! Denne linjen deler også President Obama, som gjennom sin tale formulerte det slik:

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma — there must be consequences."


1 kommentar:

  1. En ting er jo Obamas tale om bruk av krig som virkemiddel. En annen ting som er viktig å få med seg er Obamas initiativ til å få til multilaterale løsninger gjennom internasjonale organisasjoner og hans vilje til å arbeide for at disse organisasjonene skal få større innflytelse gjennom kraftige og virkningsfulle sanksjoner mot myndigheter som forgriper seg på sin befolkning. Tross alt er den internasjonale folkeretten basert på suverenitetsprinsippet, som søker å forhindre ekstern militær innblanding i en stats indre affærer. Dette må man jo ta hensyn til. Et eksempel på vellykede internasjonale sanksjoner er de det internasjonale samfunnet gjennomførte mot apartheid-regimet i Sør-Afrika.

    SvarSlett