Regjeringen innser endelig at frafall i vgs er et problem

Kristin Halvorsen kommenterte på VGnett i går en ny rapport fra NTNU som viser at det er en stor samfunnsøkonomisk gevist ved å redusere frafallet i videregående skole. Jeg synes det er trist at kunnskapsministeren først tar tak i denne problemstillingen når det er det økonomiske perspektivet som blir presentert. Men det er gledelig at regjeringen nå ser alvorligheten i disse store tallene. Det er helt uakseptabelt at Norge i dag har et skolevesen som gjør at en tredjedel av elevene ikke fullfører videregående opplæring.

Årsaken til denne høye frafallsprosenten er omfattende og vidtspennende. En finner ofte mange ulike årsaker til hvorfor enkeltindivider dropper ut av videregående, og det er vanskelig å komme med en enkel resept på hvordan en kan løse dette.

Det første en må gjøre er å innse at den norske skolen oppleves som for teoritung for mange. Skolehverdagen er preget av mange, teoritunge fag hvor undervisningen ofte er tilpasset den gjennomsnittlige eleven. De som sliter med teoretiske fag får liten oppfølging, og det er gjennom flere rapporter vist at godt over halvparten av de norske skolene bryter med kravet om tilpasset opplæring. Midtlyng-utvalget utarbeidet en rapport som viste at rundt 25% av elevene i skolen trenger ekstra oppfølging eller tilpasning i fagene - kun 7% får det. Dette arbeidet er viktig allerede fra 1. klasse, og det sier seg selv at når de fleste skolene svikter i dette arbeidet, mye på grunn av manglende ressurser, er det en stor andel elever som stiller dårligere i det senere løp i utdanningen.

Dette viser at regjeringen kamp mot frafall i vgs er viktig - men for sen. Denne kampen må begynne allerede fra 1. klasse hvor en må følge opp hver enkelt elev fra et tidligst mulig stadium.

Halvorsen viser i artikkelen til to løsninger; prøveprosjekt med et praktisk arbeidslivsfag og lærlinggaranti.

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi praktisk prosjektarbeid som valgfag, liknende strukturen på prøvefaget regjeringen nå ønsker gjennomført. Dette hadde gode resultater og gode tilbakemeldinger fra de elevene involvert. Fremskrittspartiet er opptatt av å tilpasse skolehverdagen til elevene, og en vet at flere praktiske fag for de som ønsker det er viktig. Vi mener det ikke er behov for en prøveordning på et praksisfag tilnærmet likt det vi hadde for noen år siden, vi mener det må innføres permanent fra og med i dag. Vi må tilrettelegge for at flere elever kan velge praktiske fag!

Samtidig er det viktig å åpne for flere forsterkede skoler med alternativt tilbud. Her i min hjemby Molde har vi en slik skole, som tar inn elever som sliter med den teoretiske, gjennomsnittlige læringsmetoden ungdomsskolen har i dag. Her får de undervisning med mye mer praktisk tilnærming, lærere som har mer spesialkompetanse for hvordan takle elever med lærevansker eller atferdsproblem og får muligheten til å forme sin egen lærehverdag. Regjeringen er mot slike skoler fordi de mener dette skaper klasseskiller, a- og b skoler. Selv har jeg en meget god venninne som gikk på nettopp denne skolen, som sa at hun følte seg dum og utenfor i den vanlige skolen - fordi hun ikke passet inn i det statskonstruerte gjennomsnittet. På den forsterkede skolen derimot møtte hun lærerne som forstod henne, møtte et personell som var opptatt av en annen type tilnærming til pensum. Elevene her har nøyaktig de samme eksamene og får det samme vitnemålet som de i den "vanlige" ungdomsskolen, og stiller likt med de andre. Og de gjør det utrolig bra! De som kommer hit med "ikke karakter" i nesten alle fag, går plutselig ut av skolen med bestått i alle fag - og med gode karaktersnitt! Jeg mener det er feil av regjeringen å stemple elever som går på slike skoler som dumme bare fordi de ikke passer inn i gjennomsnittet. Fremskrittspartiet ser hver elev, og har forståelse for at vi alle lærer forskjellig. Det skal vi ha respekt for - og legge tilrette for at kan gjøres.

Videre tar Halvorsen til orde for lærlinggaranti. For det første er det jo i tidligere oppslag i avisene denne uken vist at samtlige garantier for ungdom og arbeid de har innført er spilt fallitt, hvorav den beste oppfyllingen på de såkalte garantien deres er 60%. Og hvordan skal de i så fall oppfylle denne, tvinge private bedrifter til å ta inn lærlinger? Fremskrittspartiet mener det er feil at staten skal påtvinge næringslivet til å ta til seg arbeidskraft, feil både overfor bedriften og lærlingen selv. Det staten skal gjøre er å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger, ikke tvinge dem! Vi må øke lærlingetilskuddet slik at det blir mer attraktivt å ta inn lærlinger. Samtidig må vi se på muligheten for et større starttilskudd for de bedrifter som ønsker omgjøre seg til lærerbedrifter. Gulerot fremfor pisk!

Samtidig er den helhetlige politikken viktig i denne sammenhengen. En redusering av byråkratiet og lavere skatter og avgifter vil gjøre det enklere for flere bedrifter til å både starte opp, klare seg og oppnå suksess. Ved å fjerne det enorme skjemaveldet norske bedrifter har i dag vil en gjøre det enklere for flere å starte bedrift - og slik også få flere læreplasser.

I tillegg peker flere lærebedrifter på at lærlingene kan for lite når de kommer ut i praksis, da de ikke har fått nok opplæring i praktiske fag i de to årene i vgs først. Vi mener teorien på yrkesfaglig utdanning må reduseres, samtidig som at teoretiske fag gjøres mer praktiske.

Næringslivet må knyttes nærmere og tidligere inn i skolen. Flere bedrifter har tatt til orde for et ønske om å involveres tidlig på grunnkurs i yrkesfag slik at opplæringen blir mer rettet mot den reelle arbeidssituasjonen. Det ønsker vi å la de gjøre. Samtidig ønsker vi at det i videre- og etterutdanningen av lærere skal legges mer vekt på "arbeidsutveksling" i næringslivet slik at de holdes oppdatert på dette planet, samtidig som at fagdidaktikk (praksisretting av fag) må vektlegges mer.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget - å redusere frafallet i videregående skole er en kompleks problemstilling med flere elementer. Det er flere grep som må gjøres for å forbedre denne situasjonen, det er ikke et tiltak alene som vil løse det som helhet. Men det som er sikkert er at det er Fremskrittspartiets helhetlige politikk som vil kunne løse det. Halvorsen presenterer regjeringens to løsninger på problemet; prøveprosjekt med praktisk valgfag for noen heldige skoler, og å påtvinge bedrifter å ta inn flere lærlinger. Dette er for vagt! De må nå innse at frafallet i vgs er et stort samfunnsproblem - og et stadig økende et. Dette er et av de store utfordringene vi står overfor! Vi er mer og mer på vei inn i et kunnskapssamfunn, et samfunn som bygger på ny teknologiutvikling, kompetanse og utdannelse. Da kan vi ikke sitte stille og se på at over 30% av ungdommen ikke fullfører grunnutdanningen.