Arbeiderpartiets dobbeltmoral

Arbeiderpartiet liker å opptre som moralens vokter. De retter sin korrekte pekefinger mot folket og forsvarer sin tyngende skattepolitikk med at det er for et felles beste. Alle skal bidra til felleskassa. Høye skatter og avgifter må til for å finansiere velferdsstaten, sier de. De slår hardt ned på de som forsøker lure seg unna, og fører en skattepolitikk som skal flå de rike. Spesielt de menneskene som har brukt hele livet på å skaffe seg en god utdanning, satset alt de eier på å skape noe for å så lykkes med å skape en vellykket bedrift skal tas. I misunnelsens ånd er de opptatt av at de rike skal tas.

Dette har de klart å overbevise folket om er riktig. Deres konstante preken om hvor viktig det er å skattelegge befolkningen til det ytterste for å bidra til felleskassa har skapt en forståelse i samfunnet av at slik skal det være. Saken med Jagland viser at det bare ikke gjelder dem selv. Alle andre skal betale, alle andre skal flås. Men de selv, med over to millioner i årsinntekt, de skal ikke betale.

Episoden med Jagland er intet mindre enn et hån mot vanlige skattebetalere, og viser Arbeiderpartiets egentlige moral. Det viser at de preker om moraler og verdier de ikke tror på selv. Det er skremmende, men dessverre ikke overraskende.