tirsdag 26. januar 2010

"Må vi akseptere større forskjeller i norsk skole?"

Tittelen på dette innlegget er tittelen på foredraget Espen Andersen holdt på Ringer i vann-konferansen i går. Et utrolig inspirerende, interessant og utfordrende foredrag, anbefaler å kikke inn på bloggen hans som jeg har linket til.

Han innledet sitt foredrag med å si at å undertrykke flinke elevers evner er like ille som å ignorere de som er svake. Et meget godt poeng som dessverre nok ikke samsvarer med den allmenne oppfatningen i skolevesenet i dag. Det kan gjennom både politiske debatter og blant skolens aktører virke som at tilpasset opplæring kun gjelder de mindre faglig dyktig elevene, de som sliter i et fag som trenger ekstra undervisning. Men retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever, også de som er flinke i et fag! Dersom et barn er mye faglig sterkere i feks matte, ja da skal det barnet få ekstra oppgaver, mer utfordrende stoff og undervisningen tilpasset dette barnets evner! Vi i Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at alle elevene skal være like slik en ser i dag. Dersom en elev er foran de andre i et fag i dag blir han holdt tilbake, bedt om å vente, får beskjed om at "så langt er vi ikke kommet enda, du må vente til hele klassen forstår". Fordi det skal jo ikke være forskjell på folk...

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle har rett til å få utviklet sitt fulle potensial. Målet er ikke at alle skal være like, målet er at alle skal få utnytte sine evner.

For ikke lenge siden var det en debatt rundt at Harvard-elever på en mnd kunne tilegne seg informasjonen og kunnskapen en norsk legestudent bruker et halvt år på. Debatten raset rundt denne opplysningen, og flere fremstod nesten som provoserte over dette faktumet. En spesielt hissig debattant skrev et litt lengre innlegg om at det var umulig å lese så mye på så kort tid, det gikk ikke ann å lære så mye så fort og at i så fall, om noen klarte det, måtte de ha en total mangel på sosial intelligens. For det går jo ikke ann å være både smart og sosialt oppegående. Andersen tok gjennom dette eksempelet tak i to viktige problemstillinger gjeldende i dag, både generelt for samfunnet og spesielt i skoleverket; nemlig oppfatningen om at det går jo ikke ann å være flink/smart, og i så fall; kan en da ha sosial intelligens om er det?

Jeg kjenner jeg blir provosert over mennesker som sier at det ikke går ann å være så smart. Bare fordi en selv ikke befinner seg i den situasjon at dette fremstår som overkommelig så nekter en å innse at det er mulig for andre. Og dersom det faktisk blir bevist at vedkommende er i stand til det - ja da må en forklare det gjennom at den personen er dum på andre områder. Hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å akseptere at noen faktisk er veldig flink på noen områder? Hvorfor nekter vi å innse at det faktisk er noen mennesker som klarer å tilegne seg stoff og kunnskap på en helt annen måte enn det vi selv evner å gjøre? Og hvorfor tilfører vi denne fornektelsen inn i skolevesenet og slik nekter de elevene som faktisk har disse evnene å blomstre? Vi har i dag flere elever i ungdomsskolen som er langt foran i pensum og ønsker ta vgs-eksamen i ungdomsskolen. De har mulighet til å fullføre grunnutdanningen på kortere enn normert tid - men skolen er ikke lagt opp til at disse får denne muligheten. Opplæringsloven §2-1 gir faktisk åpning for dette, men de elever og foresatte som ønsker benytte seg av denne bestemmelsen møter ofte motstand både fra lærer, rektor og skoleeier. Se nærmere om bestemmelsen her. Fordi vi skal være like. Fordi ingen skal være bedre enn andre. Janteloven lever i beste velgående, og det hindrer at landets humankapital ikke får utviklet sitt fulle potensial. Over 70% av vår BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass. Fremskrittspartiet mener vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og da nytter det ikke å holde alle de smarte hodene nede.

Samfunnet og skolen må innse at vi er ikke like - vi er unike. Og vi må alle få muligheten til å utvikle vårt potensial, være gode i det vi er gode på. Jeg anbefaler dere å lese bloggen til Espen Andersen og se pp-presentasjonen fra foredraget som han har lagt ut der. Se spesielt på en av de siste slides'ene under Strategiske råd hvor han kommer med flere gode innspill for hvordan vi kan reorganisere og revurdere gjengse vaner og tankemønstre i skolen i dag.

2 kommentarer:

  1. Hei igjen, Mette!
    Du har rett i dine påstander om at intellekuelle barn MÅ få bedre oppfølging, alikevel kan vi, slik situasjonen er i skolen i dag, være glad for at disse barna, på en fremragende måte klarer å tilegne seg intellektuelle kapasiteter på egen hånd.
    Dette er en av de mest utfordrende problemstillingene i skolevesnet i dag, skal vi bruke kreftene på å gjøre de begavede barna bedre, eller skal vi bistå de som sliter. Spør du meg? SÅ vil jeg bestemt svare; JA TAKK, begge deler, hva skal vi ellers bruke oljefondet til, sikkert mye det men, framtiden bør stå i høysetet!
    Enig med du i det meste men ikke glem, at disse barna med høy kapasitet, faktisk har høy kapasitet!
    Det dummeste jeg hører er påstander om at intellektuelle ikke har sosiale evner, er man intellektuell og ikke skjønner at en må ha en hviss sosial intelligens, ja da kan en glemme å få fremmet noe som helst av sine meninger. Vil i denne sammenheng fremheve professor Albert Einstein, som i aller høyeste grad, klarte å kombinere høy intelligens og en høy sosial intelligens. Dette er sansynligvis grunnen til at akkurat Einstein ble utpekt til forrige århundredes største geni, merk, i hard konkurranse med andre, dyktige, vitenskapspersoner!
    Min påstand er; hold fokus på alle kategorier barn og studenter, vi har råd til begge deler, eneste begrensning er tilgangen på lærere, hvilket ikke er så lett å kjøpe i markedet!

    SvarSlett
  2. "Over 70% av vår BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass."

    BMI!? Body Mass Index??? ...eller mener du kanskje BNP, Brutto Nasjonal Produkt?

    SvarSlett