fredag 5. februar 2010
torsdag 4. februar 2010
Tekniske problemer
Kaos på Gardermoen
VGnett følger mobbesaken
Strafferabatt for manglende språkkunnskaper
En ny type rabattordning kom frem i dagens VGNett, nemlig at en får strafferabatt dersom en ikke snakker norsk. Dette er jo da begrunnet med at de stakkars kriminelle, ofte gjengangskriminelle og organisert kriminalitet i vinningsforbrytelser, ikke snakker norsk og at det da blir en ekstra stor påkjenning å sitte i et norsk fengsel.
Dette er bare helt utrolig. Hensynet til den kriminelle veier alltid høyest, alltid er det snakk om de stakkars kriminelle som har det så vondt, stakkars kriminelle som må sone straffen sin. Hvorfor snakker vi ikke om de stakkars barna som ble utsatt for seksuelle overgrep og ble mentalt ødelagt for resten av livet? Hvorfor snakker vi ikke om stakkars Olga Olsen på 82 år som ble brutalt ranet og slått ned i sitt hjem? Og hvorfor snakker vi ikke om alle de enkeltmenneskene som har blitt frastjålet private eiendeler - eiendeler de kanskje hadde spart opp til over flere år?
Det er på tide at noen snakker offerenes sak - og det gjør vi i Fremskrittspartiets. Regjeringens snillisme i kriminalitetspolitikken har skapt grobunn for en radikal økning. Bare overfallsvoldtekter har økt med 131% de siste fem årene, og vinningskriminaliteten er dramatisk høy. Vi i befolkningen må slutte å akseptere dette og kreve en forandring. Og den er det Fremskrittspartiet som har oppskriften på.
onsdag 3. februar 2010
Saksordfører
I dag skal debatten rundt innstillingen fra komiteen føres i Stortingssalen. Som saksordfører skal jeg holde hovedinnlegget på 5 minutter som skal innlede denne debatten. Dette gleder jeg meg veldig til, og sitter nå i skrivende stund og forbereder innlegget mitt. Fikk skrevet et utkast til det i går, men må prøve lese gjennom en gang og se hvor lang tid jeg bruker på det. Gleder meg i alle fall, og håper på en god, konstruktiv debatt om temaet. Jeg er så utrolig glad for at dette temaet fortsatt er på dagsorden, og jeg og Fremskrittspartiet skal gjøre alt i vår makt for å sørge for at det fortsatt er det. Dette problemet er en av mange store utfordringer vi har i dagens skoleverk, men også senere i arbeidslivet! En ser at mobbing på arbeidsplassen er økende og skaper et dårlig arbeidsmiljø, som kanskje fører til at flere mistrives og sykemeldes. Så midt i denne store sykelønnsdebatten som foregår nå burde kanskje også dette perspektivet bringes inn? Dersom en fortsetter dagens situasjon hvor 50.000 barn blir mobbet hver eneste dag - og tallet er økende, er det ikke noen overraskelse at dette forplanter seg videre i arbeidslivet. Dersom mobbing er en "naturlig" del av barnas hverdag og atferd i skolen og ingen stopper den vil de også bringe med seg dette videre inn i arbeidslivet. Derfor gjelder det å forebygge, forhindre og bekjempe mobbing tidligst mulig. Slik ser en at debatten i dag med mobbing i skolen ikke bare gjelder for å forbedre skolen - men forbedre samfunnet som helhet.
tirsdag 2. februar 2010
Trening på tur
Skal en ha energi til lange dager med mye møter, informasjon, stillesitting og mye mentalt arbeid må en sørge for å holde seg i god form. En god mental helse påvirkes og styrkes gjennom en god fysisk helse også mener jeg. Det er i en slik jobb enkelt å havne i en litt negativ spiral hvor en jobber mye, og har et arbeid som krever mye av deg - og slik virker altoppslukende. Dersom en da spiser veldig usunt og unngår fysisk aktivitet blir energien lavere og følelsen selvforsterkende. Derfor er det viktig for meg å også sette av tid til fysisk aktivitet i hverdagen for å gi meg energi og styrkes til å takle arbeidet bedre. Da var det fint å oppdage at hotellet vi bodde på hadde et fint og velutstyrt treningsrom slik at jeg fikk en liten økt før møtene i dag :)
Møte med Rogier Huizenga
mandag 1. februar 2010
Ankomst Geneve
besøker hovedkontoret nå for å få en innføring særlig om bakgrunnen for samarbeidet til unionen, informasjon om samlingen i Thailand i slutten av mars og om noen av de viktigste områdene de arbeider med. På bildet ser du representantene Hadija og Truls fra Arbeiderpartiet.
torsdag 28. januar 2010
Forlengelse av "tåle større forskjeller"
http://e24.no/kommentar/spaltister/hjeltnes/article2605064.ece
Vold mot lærere
Jeg er glad for at Dagbladet har gitt denne saken så mye oppmerksomhet de siste dagene. Likevel kommer dette for sent. Vi i Fremskrittspartiet har vært oppmerksom på utfordringen tidligere og ytret ønske om å ta tak i det flere ganger. Nå har problemet eskalert ytterligere og gjør situasjonen enda mer utfordrende.
Voldtekt kvinners feil?
Jeg har dessverre ikke tid nå, da jeg er på farten til et møte med Kirkerådet, men skal forsøke få tid til å blogge litt rundt dette temaet senere i dag.
onsdag 27. januar 2010
Foredrag i Kristiansand
en utrolig hyggelig opplevelse! Både rektor ved skolen, administrasjonen og studentene tok godt i mot meg og jeg fikk et meget positivt inntrykk. Studentforbundet hadde arrangert alt denne dagen, og det var flere spennende foredragsholdere tilstede. Håper de fikk rekruttert flere studenter til ulike verv - det er viktig å engasjere seg også i saker utenom forelesning og pensum. Jeg tror det er viktig, både for å knytte flere kontakter med medstudenter og aktører utenfor skolen, men også for å få bryne seg på organisatoriske og administrative oppgaver. Håper flere melder seg! Når jeg holder foredrag er jeg opptatt av at tilhørerne skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål underveis. Slik får en et mer aktivt og involverende foredrag, samtidig som at tilhørerne får mulighet til å forme det litt slik de ønsker. Men min erfaring er at det ofte kan være en utfordring å få folk i gang, få publikum til å løsne litt og tørre ta ordet. Spesielt i begynnelsen av foredraget. Denne utfordringen møtte jeg også her, men valgte flere ganger å oppfordre til spørsmål. Og etterhvert - som det ofte gjør - begynte det å løsne og spørsmål kom inn. Strålende! :) snakket en del om hvordan jeg kom inn i politikken og veien frem til stortingsplassen. Videre snakket jeg litt om hvordan det daglige arbeidet utarter seg og hvordan det politiske arbeidet faktisk er. Den siste delen av foredraget valgte jeg holde om viktigheten av skole og utdanning i fremtiden. Hvordan skal Norge møte fremtidens kompetansebehov og hvordan skal vi klare bli en ledende kunnskapsnasjon. Oppfordret på slutten alle om å komme med innspill/tilbakemeldinger og tips i fremtiden dersom det er noe de brenner inne med. Håper de vet at jeg virkelig mener det og håper de tar kontakt!
tirsdag 26. januar 2010
Sanksjoner når brudd på Opplæringsloven
Mobilblogging
"Må vi akseptere større forskjeller i norsk skole?"
Han innledet sitt foredrag med å si at å undertrykke flinke elevers evner er like ille som å ignorere de som er svake. Et meget godt poeng som dessverre nok ikke samsvarer med den allmenne oppfatningen i skolevesenet i dag. Det kan gjennom både politiske debatter og blant skolens aktører virke som at tilpasset opplæring kun gjelder de mindre faglig dyktig elevene, de som sliter i et fag som trenger ekstra undervisning. Men retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever, også de som er flinke i et fag! Dersom et barn er mye faglig sterkere i feks matte, ja da skal det barnet få ekstra oppgaver, mer utfordrende stoff og undervisningen tilpasset dette barnets evner! Vi i Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at alle elevene skal være like slik en ser i dag. Dersom en elev er foran de andre i et fag i dag blir han holdt tilbake, bedt om å vente, får beskjed om at "så langt er vi ikke kommet enda, du må vente til hele klassen forstår". Fordi det skal jo ikke være forskjell på folk...
Fremskrittspartiet er opptatt av at alle har rett til å få utviklet sitt fulle potensial. Målet er ikke at alle skal være like, målet er at alle skal få utnytte sine evner.
For ikke lenge siden var det en debatt rundt at Harvard-elever på en mnd kunne tilegne seg informasjonen og kunnskapen en norsk legestudent bruker et halvt år på. Debatten raset rundt denne opplysningen, og flere fremstod nesten som provoserte over dette faktumet. En spesielt hissig debattant skrev et litt lengre innlegg om at det var umulig å lese så mye på så kort tid, det gikk ikke ann å lære så mye så fort og at i så fall, om noen klarte det, måtte de ha en total mangel på sosial intelligens. For det går jo ikke ann å være både smart og sosialt oppegående. Andersen tok gjennom dette eksempelet tak i to viktige problemstillinger gjeldende i dag, både generelt for samfunnet og spesielt i skoleverket; nemlig oppfatningen om at det går jo ikke ann å være så flink/smart, og i så fall; kan en da ha sosial intelligens om er det?
Jeg kjenner jeg blir provosert over mennesker som sier at det ikke går ann å være så smart. Bare fordi en selv ikke befinner seg i den situasjon at dette fremstår som overkommelig så nekter en å innse at det er mulig for andre. Og dersom det faktisk blir bevist at vedkommende er i stand til det - ja da må en forklare det gjennom at den personen er dum på andre områder. Hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å akseptere at noen faktisk er veldig flink på noen områder? Hvorfor nekter vi å innse at det faktisk er noen mennesker som klarer å tilegne seg stoff og kunnskap på en helt annen måte enn det vi selv evner å gjøre? Og hvorfor tilfører vi denne fornektelsen inn i skolevesenet og slik nekter de elevene som faktisk har disse evnene å blomstre? Vi har i dag flere elever i ungdomsskolen som er langt foran i pensum og ønsker ta vgs-eksamen i ungdomsskolen. De har mulighet til å fullføre grunnutdanningen på kortere enn normert tid - men skolen er ikke lagt opp til at disse får denne muligheten. Opplæringsloven §2-1 gir faktisk åpning for dette, men de elever og foresatte som ønsker benytte seg av denne bestemmelsen møter ofte motstand både fra lærer, rektor og skoleeier. Se nærmere om bestemmelsen her. Fordi vi skal være like. Fordi ingen skal være bedre enn andre. Janteloven lever i beste velgående, og det hindrer at landets humankapital ikke får utviklet sitt fulle potensial. Over 70% av vår BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass. Fremskrittspartiet mener vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og da nytter det ikke å holde alle de smarte hodene nede.
Samfunnet og skolen må innse at vi er ikke like - vi er unike. Og vi må alle få muligheten til å utvikle vårt potensial, være gode i det vi er gode på. Jeg anbefaler dere å lese bloggen til Espen Andersen og se pp-presentasjonen fra foredraget som han har lagt ut der. Se spesielt på en av de siste slides'ene under Strategiske råd hvor han kommer med flere gode innspill for hvordan vi kan reorganisere og revurdere gjengse vaner og tankemønstre i skolen i dag.
Tilbakemelding for lærerne
Da spør jeg meg - hvorfor er det ikke like viktig at de får tilbakemelding på jobben de gjør fra elevene? Det er jo tross alt elevene som opplever undervisningen, som kjenner hvor skoen trykker. Det er elevene som skal dra nytte og kunnskap fra undervisningen, og som blir skadelidende dersom undervisningen ikke funker for den enkelte. Det er eleven som er opptatt av at undervisningen skal være best mulig - så hvorfor er det ikke fokus på at det er disse som skal gi tilbakemeldinger?
Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å ha en best mulig skole med best mulig lærere. Og vi er enige med utdanningsforbundet, lærerne, rektorene og skoleeiere - lærerne trenger tilbakemeldinger. Men da må også de kommer fra de som opplever læreren fra dag til dag i underisningssituasjonen. På en skole med 50 ansatte lærere er det vanskelig for rektor å gi personlig tilbakemelding til hver enkelt lærer for hvordan undervisningen er og oppleves for elevene. FrP har stor tiltro til elevene, og mener det er viktig å faktisk lytte til hva de har å si. Vi kan ikke forvente at de skal oppføre seg voksent og modent dersom vi behandler de som umodne småbarn. En skal ha respekt for andres oppfatninger og meninger, også - eller spesielt - elevene sine!
Jeg var selv heldig og hadde en klasseforstander på vgs som åpnet for en evaluering av han og hans undervisning. Vi hadde stor respekt for han og likte han godt, og våget derfor også å være ærlige i våre tilbakemeldinger. Han viste på sin side stor forståelse og respekt for de resultater som fremkom her, og forsøkte etter beste evne å eventuelt endre på de få elementene vi hadde å utsette på undervisningen. Det var en vinn-vinn situasjon! Vi fikk en undervisning vi likte bedre og han fikk utviklet seg som lærer og fikk en bedre følelse av at vi elevene faktisk fikk et godt utbytte av hans timer. Dette bør være en absolutt selvfølge i skolen i dag, både videregående og ungdomsskolen!
Ringer i vann - Halvorsen
Samtidig er jeg veldig glad for at min kollega Bente Thoresen og jeg fikk anledning til å delta her, for dette var en utrolig spennende og lærerik dag, med flere spennende foredrag. Dagen startet med et musikkinnslag av Jørgen Dahl Moe som var med på MGDjr - og det var helt nydelig og fantastisk. Jeg beundrer virkelig de menneskene som kan uttrykke og fortelle så mye gjennom bare en nydelig stemme. Så kom åpningsinnlegget av Kristin Halvorsen som skulle snakke om regjeringens skolepolitikk for de neste årene. Jeg skal innrømme at det kom veldig mye av det samme som vi har hørt veldig mange ganger før; viktigheten av tidlig innsats, gode lærere er viktig, mer praksis i ungdomsskolen. Dessverre lite om hvordan en vil utforme denne tidlige innsatsen, hvordan en skal heve kompetansen og statusen til læreryrke og hvorfor de kun ønsker et prøveprosjekt med praksisfag i ungdomsskolen - og ikke et permanent et slik vi i FrP ønsker. Jeg er enig i veldig mye av det Kristin tar til orde for, nettopp fordi også SV begynner se de enorme utfordringene skolesektoret står overfor og har begynt å lytte til de løsningene vi har tatt til orde for i så mange år. Men beklageligvis finner jeg meg undrende for hvordan de faktisk skal gjennomføre dette, og når de konkrete tiltakene skal komme på bordet.
Ta praktisk arbeidslivsfag. Regjeringen har begynt å prate meget varmt om nødvendigheten av mer praksis i ungdomsskolen, at skolen kjennes for teoritung for mange. Det er utrolig bra at de sier, det har vi sagt i mange år! Så utrolig flott at vi nå er enige om problemet. Men løsningen gjenstår det å finne enighet om. Vi i Fremskrittspartiet mener at alle skoler må ha tilbud om et praktisk valgfag i ungdomsskolen. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi det, men det ble fjernet rett etter ved innføringen av Kunnskapsløftet. Dagens ungdom kan kun velge mellom fordypning i norsk, matte eller 2. fremmedspråk - ikke særlig gode valgmuligheter for de som allerede synes skolen er for teoritung eller har lese/skrive-vansker. Da er det skuffende at Regjeringen, til tross for tidligere gode resultater, kun ønsker et prøveprosjekt. Det medfører at kun noen skoler tar dette i bruk, og slik får kun noen elever dette tilbudet. Det burde gjelde for alle!




