onsdag 13. januar 2010

Lekser forsterker sosiale forskjeller

Denne uken ble det publisert en ny forskning som viser at lekser bidrar til å forsterke trenden vi allerede har i det norske samfunnet, nemlig at skolen reproduserer sosiale forskjeller. De store taperne når det kommer til lekser er de elevene som har ressurssvak bakgrunn og får mye lekser. Det viser at dagens leksesystem tar for lite hensyn til at barna har ulike oppvekstvilkår.

Fremskrittspartiet var positive til leksehjelpen regjeringen foreslo å innføre, og som nå er ute til høring. Forslaget lyder at skolene er pliktig i å tilby gratis leksehjelp fra 1. - 4. trinn, og at deltakelsen skal være frivillig. Her ser vi flere utfordringer.

1. Den nye forskningen viser jo at lekser har minimal eller ingen effekt dersom de blir gitt feil eller ikke fulgt opp på en tilstrekkelig måte. Opplegget med leksehjelp stiller ingen kompetansekrav til de som skal gjennomføre denne. Slik ser en at de negative resultatene fra forskningen kan komme til å gjenta seg, da det ikke stilles pedagogiske- eller andre kompetansekrav til de som skal gi og følge opp leksene. SLik risikerer vi altså at leksehjelpen vil dreie seg mer om tilsyn enn læring.

2. Loven legger opp til at skolene selv skal organisere tilbudet, og flere har tatt til orde for at dette kan gjøres gjennom SFO. I dag ser vi at det ofte er de elevene som har ressurssterke eller bemidlede foreldre som er i SFO, mens de barna med foreldre med mindre inntekt kanskje ikke har råd til å benytte seg av tilbudet. Dette vil føre til en forsterking av problemet vi har i dag, der de med ressurssvake foreldre blir hengende etter på skolen.

3. Forskningen viser også at det er utfordringer knyttet til det med leksegivning. Fremskrittspartiet ønsker å ha lengre skoledager med mer faglig innhold og fokus på basisfagene. Hvorvidt det vil være behov for lekser med en slik skole må en jo se på når en har fått dette på plass. Her og nå handler det om at lekser er et viktig supplement i skolen, dersom det blir brukt riktig. Lekser mener har flere gode formål; det lærer elevene å arbeide selvstendig med faget, og en blir mer en aktiv deltaker i læringen fremfor kun en passiv mottaker av informasjon. Men en ser jo gjennom denne undersøkelsen at de med ressurssvak bakgrunn er taperne når det kommer til lekser, og da er jo formålet med lekser forfeilet. Vi var positive til leksehjelp nettopp fordi vi da får de positive elementene vi faktisk har med lekser, samtidig som at alle elever – uansett bakgrunn – får utbytte av den. Men da er det også viktig at det stilles kompetansekrav til de som gjennomfører denne hjelpen.

1 kommentar:

  1. Lekser forsterker sosiale forskjeller. Ergo: de med god støtte i heimen, har utbytte av leksene, mens de som ikke har så god støtte, har dårligere utbytte.

    Å fjerne leksene vil altså i utgangspunktet bety at man slutter med noe som har en påviselig god effekt for mange elever.

    Mye bedre enn å fjerne leksene er, som du sier, å sørge for at også de elevene som ikke får så god støtte hjemme, får faglig kvalifisert hjelp med leksene.

    SvarSlett